Duft, om det er duften av kanel, kardemomme, nystekt brød med sprø skorpe eller vedfyring vet jeg ikke, men det er ett eller annet som gjør folk glade nede i bakeriet hos meg. Har nå holdt på i 1 1/2 år og har ikke møtt ett surt ansikt enda. Til og med når jeg noen ganger er utsolgt er det bare smil og forståelse.
Historien om det øde bakeri starter flere år tilbake. Min mor er fra Vågå i Gudbrandsdalen hvor vi har en liten hytte som vi ofte tilbringer påsken. Hver gang vi er der drar vi til Bakeriet i Lom hos Morten Schakenda for å bunkre opp brød og boller. De første gangen ble jeg helt satt ut da jeg kom dit. Det var nesten som å komme inn i boken Babettes gjestebud. Der stod jeg muligens i Norges beste bakeri og alle rundt meg så ut som om det var det mest naturlige i hele verden å ha et slikt bakeri i Lom. Med vedfyring og det hele. Jeg kom ut fra bakeriet med noe helt annet enn det jeg skulle ha, etter det skiver jeg huskelapp hver gang jeg skal innom. Så vel hjemme på Sundvollen ringte jeg Morten, og spurte om jeg kunne få komme å jobbe sammen med han på natten en ukes tid i høstferien. Det er bare å komme svarte han. Så en våt, mørk og kald høstkveld står jeg utenfor det lysende bakeriet, duften av kardemomme og vedfyring slår imot meg. Jeg får helt gåsehud bare jeg tenker tilbake.
Uken går med Morten som er en kjernekar, han viser meg både knep og oppskrifter. Vel hjemme i Sundvollen sier jeg opp kjøkkensjefstillingen min på Kleivstua og starter som baker på Sundvollen Hotell. Etter hvert får jeg nyss om en vedfyrt steinovn fra krigens dager på Borgen gård ved Rytterager. Lokalet blir pusset opp og rett etter påsken 2015 er bakeriet klart.
Der nede jobber jeg natt til torsdag, fredag og lørdag. I 4 tiden setter jeg opp skiltet ved veien når de første brødene er ute av ovnen. Jobber vider i bakeriet frem til klokken 10, da drar jeg på rundtur til Hønefoss og Brasseriet Fengselet som har vært en veldig stor støttespiller fra dag en! Så er det å selge brød fra den lille røde bakerbilen så fort som mulig så jeg får meg litt søvn før neste nattøkt.
Det er litt av et race og mye jobbing når det står på – men så får en bonus når alle de glade Holeværingene kommer med bustete eller vått hår på morgenkvisten og skal ha brød og boller.
